Sammen seilte vi ut.
Vare fartoy var losset til randen.
Salmer ble sunget i natten.
Ankeret Hevet fra sanden.
Det knaken godt i skipenes skott.
Vevre never grep arene fatt.

Havets ulmende klang.
Kranset i evig slummer.
Sjeler som synger sin klagesang.
Midt i den morke natt.
Vi rider over donningene.
Det koker i gryende bolger.
Og stormen ere naere.

Pa brygga i havnen stod drengen igjen.
Og vinket adjo til de som for.
Skipet forswant i horisonten.
I morgengryets glodende sol.

I generasjoner.
Har det vaert ved havets klageport.
De laerte sin sorg a glemme.
De laerte sin sorg a glemme.

Havets ulmende klang.
Kranset i evig slummer.
Sjeler som synger sin klagesang.
Midt i den morke natt.
Vi rider over donningene.
Synger de sin klagesang.