Fyr i badstua kjære. Legg på, legg på
jeg vil langt vekk fra verden i kveld
På den øverste benken sitter jeg nå
Jeg vil piskes - og glemme meg selv

La sjela mi brennes i synd og skam
og et snøbad vil rense den godt
så personkultens ansikt kan stråle fram
tatovert her til venstre i blått

Legg i ovnen, badstueovnen, la den gløde
så skammen innerst i sjela får svi
Alt var frossent i meg - alt lå øde
Dampen skal løsne tunga mi

Troen min gikk i stykker i kulda
og sorgen rakk mil etter mil
På mitt høyre bryst ser du Marina
Til venstre står Stalins profil

For begeistringa mi, for all lojalitet
ble jeg straffa i «paradis»
et liv kasta bort i svart håpløshet
Dumheta hadde en pris

Fyr i badstua, kjære. La den gløde
så skammen innerst i sjela får svi
Alt var bunnfrosset i meg - lå øde
La dampen løsne tunga mi

Jeg husker jeg skreik, husker at jeg sa
«Bror, hvor lenge tror du at vi blir
her i leiren.» Da tok de meg bortifra
et Sibir til nok et Sibir

I de svarteste gruver som finns her til lands
åt vi steinstøv og drakk gråten vår
Der prikka vi alle inn bildet hans
her til venstre hvor hjertene slår

Fyr i badstua, kjære. La den gløde
så skammen innerst i sjela får svi
Alt var bunnfrosset i meg - lå øde
La dampen løsne tunga mi

Jeg gyser og grøsser av minnene
Før meg langt vekk fra vett og fornuft
Jeg vil tømmes for tanker av vindene
fra dampende, brennende luft

Men tankene dundrer i skallen min:
De dømte meg helt uten grunn
Pisk ut Sovjet-arven fra sjel og sinn
La fortida synke til bunn

Fyr opp i badstueovnen, la den gløde
så skammen innerst i sjela får svi
Alt var frossent i meg - alt lå øde
Dampen skal tine sjela mi